Jeg ble litt
oppgitt da jeg klikket meg inn på dagbladets nettside i dag."Raser over nakne supermodeller, skal
dette få folk til å føle seg bedre?". Nå er faktisk
Love Magazine et motemagasin, ikke et selvhjelpblad. Har man litt sunn fornuft forstår man at en ikke nødvendigvis trenger å se akkurat slik ut som å være
vakker. Ifølge redaktør for Love Magazine, Katie Grand, er målet med disse bildene å vise at det finnes mange ulike former for perfekte kvinnekropper.
Greit nok.
Det som er morsomt med slike, litt
provoserende bilder, er alle reaksjonene. Leder for Sosialistisk Ungdom, Mali Steiro Tronsmoen, kastet seg over diskusjonen som en gribb og smalt til med denne hyggelige kommentaren...
..."Flere av disse damene trenger tvangsforing. Enkelte ligner mer på fanger i en konsentrasjonsleir enn friske kvinner. Det er sykt at dette framstilles som ulike kvinneidealer." 




Jeg syns personlig at bildene er
fantastisk flotte, og det er ikke fordi supermodellene er så forbanna tynne. Og neida, jeg får ikke selvbilde
issues heller.

Noen som husker
Beth Ditto på coveret av Love? Kan ikke huske kommentarer om at man kunne få
komplekser av "skjønnhetsidealet" om at man skal være tykk den gang..
Kan man ikke hoppe over de negative kommentarene og fokusere på det vakre?
I alle størrelser.
I LOVE LOVE.